Nyheter

Newschool hilste på oldschool

Etter noe om og men. Noen av jibbegutta benyttet anledningen til et møte med det gamle innenfor skigenre’en. En ting var sikkert: Vinterdagen smakte som en vellagret flaske av beste vin-ter. Av en av de årgangene da vintrene alltid hadde metere med snøg, ga friske og rødlette bollekjaker, da global oppvarming var et fremmedord. Det skulle smakes på nostalgisk skihopping. Nytt i møte med gammelt, og Young Guns-gutta tok ubeskjedent utfordringen med å skyte fra hofta, ikke i parken, men etter sigende i den massive 'stepdownen' aka K-60m bakken i Veggli.

Det burde vært usagt, men la det være sagt i en kjapp bisetning; 60meters bakken blei omtrent femogtjuemeter for stor. Vi holdt oss godt fast i K-35meters bakken!

Motebevisste jibbere syntes det i grunn var lekkert å bytte ut baggy klær med hoppdresser og hopphjelmer. Skiene derimot var litt verre å bli komfortabel med. For med planker man omtrent kan bygge hus med blei det brått spennende å huke seg ned i hoppstilling i ovarennet. Vi startet mjukt i K-8 og K-17 – før Simen tapte ’Stein, Saks, Papir’ og blei førstemann i ’Storbakken’. Den sagnomsuste femogtrædven skulle settes på plass, slik Sigurd Pettersen satte den på plass der han gjennom flere vintre la grunnlaget for seier i Hoppuka. Vel, det var bare å tråkke til, og ikke la seg psyke ut av det here kritiske punktet.

En bakke har faktisk et, men av en eller annen grunn kùn ett, kritisk punkt. Smak litt på det 'ra. K r i t i s k. Det smaker litt som hard stein. Heldigvis er det bare kritisk på 35m, så da burde vel resten være plankekjøring? Opp til bommen var det nok trappetrinn til at man fikk tenkt litt. Men det var egentlig ingen grunn til å bekymre seg. Young Guns-gutta tok mer eller mindre kontroll over luftrommet, svevende med jamsides ski og kongsbergknekk i hoftekammen.

Kpunkt smilte vi til, det blei aldri kritisk. I stedet småløp man opp igjen sugne på flere hopp. En er jo tross alt glad og lett når’n er ”ute i bakken med skia på nakken”, eller, ekte skihoppere, gamlekara fra svarthvittTV, de uten v-stil; forserer trappetrinn med ryggen rak og er mer ”ute i kulda med skia på skuldra”.

Kort oppsummert: Ellers så hardcore’e jibbere fikk pusjet seg i den gamle hoppsporten.
Det var rått, det var litt skummelt, og det var kult.  Dag skinte om kapp med sola etter dagens lengste svev på 27,5 meter.

Mvh Vemund