Idrettsskolen Numedal folkehøgskole er Norges eneste idrettsfolkehøgskole. I idrett er det viktig å kunne yte sammen med andre – slik er det også på Idrettsskolen. Vi gir deg opplevelser, utfordringer og setter deg i situasjoner som gjør at du blir mer kjent med deg selv.
Tilbake til Nyheter
Minnetale til
Jarle Harald Ryggetangen

Det var med sjokk og stor sorg tilsatte og elever ved Idrettsskolen Numedal folkehøgskole fikk meldingen om at Jarle døde palmesøndag den 17.04-2011. Jarle var for oss en høyt verdsatt kollega , en dyktig folkehøgskolelærer og en ”rocka filosof ” som satte spor i oss. Vi er takknemlige for at vi får lov til å dele noen av mange minner gjennom 11 års arbeidsfellesskap.

Jarle kom til Idrettsskolen høsten 2000 som musikklærer med tilleggstimer i friluftsliv.
Elevene vil nok først og fremst huske Jarle som musikklærer. Der var han i sitt ess. Han behersket alle mulige sjangere innen musikk fra kirkemusikk, via jazz, til rock, og han sto ikke tilbake for ungdommens egen beat. Han ga av egen kunnskap og erfaring fra et vidt repertoar. Vi som har jobbet sammen med Jarle i disse årene har sett mange elever bryte egne barrierer for hva som er mulig. Som nyfødte popstjerner har de stått på scenen spilt og sunget sine sanger, med en solid trygghet og motor i kulissene, som klarte å trykke på knapper i eleven som utløste de skapende kreftene og selvtilliten.

Jarle hadde egenskapen å se potensialet i en person . Noe som for eksempel resulterte i at den minste og spinkleste jenta på skolen med en slepen soul rock stemme, ble skolens desiderte heavy Metallica vokalist. Jarle fikk det til å svinge. Uten store fakter, eller ord. Han bare gjorde. Jarle fremhevet aldri seg sjøl, men han lagde mulighetene for at andre skulle få stå fram. I elleve år fikk Jarle prege elever i musikkforståelse, og det er ikke få elever som stolte har gått ut av folkehøgskolen med en selvinnspilt cd . Musikk gir farge til hverdagen, og Jarle har virkelig farget en himmel over Idrettsskolens hverdag
Jarle var brennende opptatt av verkstedsfagene ved Idrettsskolen. At ungdom på en Idrettsfolkehøgskole skulle få utvikle estetiske og kreative sider ved seg sjøl ; var for Jarle et bærende fundament i folkehøgskolens mål om allmenndanning.

Men Jarle viste seg å ha mange kunnskaper og ferdigheter ut over musikken. Han var slett ikke borte for idrett eller friluftsliv. Selv om han med selvironi og glimt i øyet likte å presentere seg som en litt bedagelig person.” Jeg løper sjelden som han sa; bare hvis det brenner , eller i andre alvorlige krisesituasjoner . Allikevel på skoletur til Lan Zarote var det Jarle som står 7 timer 7 dager i strekk på seilbrett, og selvsagt var det han som knekte koden for framdrift gjennom elementene vann, vind, og luft.
Når Linje X skulle på Kiting på fjellet var Jarle på hugget med væroppdateringer om termikken. Han ga gode råd for hvor og når vinden er samarbeidsvillig for å få fart på ski og kite. Hans erfaringer som hanglider instruktør og utøver gjennom 14 år ga han villig av til skolens lærere og elever i slike sammenhenger.

På friluftslivsturer med munnspill, mandolin og bikkja fikk elever en solid innføring i norsk friluftslivstradisjon og kultur - Der trivsel var målet. Ingenting er bedre en klar november kveld å lære bort om stjerner, planeter, - og filosofere litt om livet her, og kanskje det er noe der ute også, eller hva med liv etter døden!! Jarle hadde sin livstro, men var aldri påtrengende. Han var alltid med på elevers tankesprang og ga gode innspill til videre refleksjon . Sånn var han i pedagogikken, og i samtalen med personalet. Han ordla seg og gjorde ting på en måte som fikk andre til å tenke videre på egen praksis, eller standpunkt.
Vi var ikke nødvendigvis enige bestandig. Når temaet var; Hvordan tenne bål ute kunne Jarle for eksempel ta med seg elevene inn og tenne bål i peisen. På tur med elever kunne han starte 1 time før elevene, fordi , som han sa: ”de tar meg igjen uansett. ” Han var ikke redd for å gi over ansvar. Han var bevisst, og kalkulert modig i forhold til at elever tar ansvar sjøl , når ”eksperten” er borte. Vi andre hørte ofte elvene omtale Jarle som , Han er fin, han er kul, han er morsom, flink, kunnskapsrik……
Jarle var bosatt i Kongsberg med kona Gunnbjørg og voksen datter Linda. Det var alltid med stor kjærlighet og respekt dere ble omtalt. Det var helt klart at Jarle var stolt av sin familie og at den betydde mye for han. Gunnbjørg og han på seilturer, seilregattaer i inn og utland, og om ”jentungen”, som reiste ut tok utdanning stiftet familie, og som ble til kvinna Linda i pappas øyne.
Vi har hørt historien om da tarantellaen til ”jentungen” forsvant, og Gunnbjørg oppdaget den fykende over gulvet i stua, og Jarle som fikk fanget den ved hjelp av en søppelbøtte. En annen ville fått søvntrøbbel vitende om at en tarantella var på frifot i leiligheten , men ikke Jarle. Hans nøkterne og praktiske kommentar var; ”Det har aldri vært så fritt for fluer og insekter som da Tarantellaen var på frifot.” Jarle delte noen av historiene med oss. Det har vi verdsatt i arbeidsfellesskapet.

Det er ikke til å fatte at livet til Jarle skulle ta en slik brå slutt. Ord har ingen trøst , men en liten trøst er det å tenke at Jarle sjøl levde etter det han innprentet elevene i sin morgensamling om :” Ja , det hadde vært moro klubben”. - At vi ikke måtte bli medlemmer der, men gripe mulighetene i det dagen byr på. Ta sjansen, prioritere det vi har lyst til å oppleve og gjøre.
Takk Jarle for at vi fikk lære å kjenne deg. Takk for alle gode samtaler. Takk for all kunnskap du formidlet. Takk for nærheten og varmen. Takk for musikken du farget dagene våre med.
Du vil bli dypt savnet.
Fra tilsatte og elever ved Idrettsskolen Numedal folkehøgskole.

