Nyheter

Reisebrev fra Jibing og LinjeX, 15.04.10

Alpenes perle!
Her nede i Sveits, men oppe i alpene lever Saas-Fee virkelig opp til kallenavnet sitt: Pearl of the Alps! Kort fortalt har vi hatt to vannvittige dager i bakken med sol, blå himmel og gode snøforhold.

Tirsdag!

Litt lengre fortalt: Tirsdagen startet med at vi våknet opp til knall vær. Vi kom oss raskt inn i gondolene, og hvor vi i Norge tar heisen for å komme oss opp i bakken, tar vi her heisen for å komme oss opp i fjellene. Det her er majestetisk og mektig og på samme tid ville fjell, noe helt annet enn hva man er vant med fra lokale skianlegg rundt om der hjemme. Det fikk vi en pekepinn på da nesten noe av det første vi fikk oppleve var et helikopter som måtte hente opp en ukjent skikjører fra en bresprekk.

Foruten om det, så var dette en bra start på uka. Elevene var positivt overraska både over landsbyen, anlegget og ikke minst jibbeparken. Det var ”sykt bra”! Øyvind og Simen kasta klærne på 3500moh, det var m.a.o god stemning og bra vær! En lang dag i bakken resulterte i at energien og humøret ikke var på topp til økt 2. Altså barmaksøkta. Vemund blei lagt for hat – og både lærere og elever fikk blåst ut litt under middagen.

Onsdag!

I dag har vi hatt et eventyrlig vær. Vindstille, steikende sol og bluebird absolutt hele dagen! Parken holdes varm. Der er det stor aktivitet av jibberne så vel som linjeXerne. Den holder en veldig bra standard med elementer satt sammen i flere linjer; stor, mellomstor og liten linje. Ellers boxer, rails, halpipe, quaterpipe, butterbox for å nevne noe. Her er det bare å velge og vrake. Det må også nevnes at taning har stått ganske høyt i kurs i dag. Enten man kjører i bakken, chiller på kafe Morenia der vi har base (2500 moh), eller i parken, tar sola bra. Stolheisen blir kalt solheisen og det begynner å bli bra pandaskille etter goggelsa!

Torodd, Simen K, Tarjei, Ørjan, Kjersti og Vemund valgte å gjøre et toppturstøt i dag. Målet var Allalinhorn som ruver 4027 moh. Det var litt spenning knyttet til dette, da man ikke helt veit hvordan kroppen responderer på fysisk aktivitet på disse høgdemeterene. Man merker at man blir fortere andpusten enn ellers. Vi valgte å følge ei rute som var merket på kartet og ellers godt tråkket opp av de mange toppturentusiastene som er her i Saas-Fee. Turen var ikke helt uten dramatikk heller, da vi så og hørte drønnene av to snøskred. Her var det viktig å vurdere turen fortløpende.

Vemund og Torodd valgte å snu da vi kom til et bratt traverseringspunkt hvor det var fryktelig vanskelig å få feste med glatte snowboardboots. Med en bresprekk et lite stykke nedenfor var det uaktuelt å ta noen sjanser. Kjersti, Tarjei, Simen og Ørjan manøvrerte seg forbi og etter 2 timer nådde de toppen med panoramautsikt til bl.a kjente fjell som Matterhorn, Kleine Matterhorn og Monterosa! En mildt sagt postkortopplevelse.

Ørjan imponerte stort da han pga brukket halebein ikke kan stå på ski, men gikk til fots både opp og ned! Han blei av andre mer eller mindre hardbarka toppturgåere bare omtalt som: ”Whiteboy you are crazy!”. De andre tre i følge hadde en fantastisk nedkjøring med pudder til knes, men felles for alle fire var at de måtte ta det litt med ro resten av dagen da de fikk sneven av høydesjuke med rask opp- og nedstigning.

Økt 2 ble delt opp som valgfri. Kjersti kjørte styrketrening i hotellets fitnesavdeling, mens Vemund tok med seg en gjeng på utholdenhetsekspedisjon og motbakketrening. Ruta gikk i terrenget til de mange fjellgeitene som spretter rundt i fjellet her. Det gikk omtrent rett opp. Etter en halv time var vi oppe på ca 2000 metershøyde og de som ønsket det tok turen opp på en utkikspost 2350 moh. Der fant vi faktisk en sykkel, og Aleksander benyttet anledningen til å ta alpevarianten av den velkjente brelett-reklamen!

Halv åtte avsluttet vi dagen med hest til middag. Vi har det bra.

Mvh Kjersti og Vemund