Kjersti Simpson-Larsen linje X lærer på Idrettsskolen Numedal folkehøgskole, publikumsvinner av 71 grader nord 2008, Kongepokalvinner Fjelltelemark sesongen 2007, rekordinnehaver av beste tid i samme renn 3:04 min. Kjersti er ingen ”vanlig” trebarnsmamma. Kjersti er av de som koker over av energi, av de som ser muligheter der andre ser hindringer, og som liker å leve ”On the edge”.
Allikevel – det er 3,5 km fra start til mål i Galdhøpiggrennet. Du kjørte det på 3:04. Det er styggfort. Er du aldri redd? Jo, jeg er alltid redd på starstreken, men det er kontrollert nervøsitet. Når startskuddet går tenker jeg bare arbeidsoppgaver. Jeg har på turen opp besiktiget løypa. Vurdert og bestemt hvordan jeg skal ta de ulike partier, svinger osv. Galdhøpiggrennet er liksom litt mitt renn. Det var det første fjelltelemarkrennet jeg deltok i med Villom Fjelltelemark klubb. Jeg har vært med siden 1990. Her er jeg trygg. Dette er min hjemmebane – jeg vet jeg behersker det. Det var for øvrig mye skumlere for meg å dykke ned på 10 m i 71 grader nord for å hente et kart. Men, jeg gjorde det, både fordi jeg var i en konkurransesituasjon der det var en stor fordel å ha det mest detaljerte kartet for å løse videre oppgaver, men også fordi jeg simpelthen elsker å pushe mine grenser. Overvinne frykten, holde fokus på arbeidsoppgave, og kjenne hva kroppen kan tåle. Da kjenner jeg også at jeg lever. Det er da jeg får adrenalinkick. Det er en god følelse, som overgår det ubehaget jeg har hatt i forkant. Det er en litt sånn vond – god følelse.
Er den noen grenser for å oppnå adrenalinkicket? Ja, basehopping er grensa. Det er for meg ikke på kanten, men over. Men det er mye i livet ellers som jeg opplever som mye skumlere enn ekstremaktiviteter. Som for eksempel å stå foran 100 stykker i et auditorium og holde foredrag. Men det går det også, og det blir lettere med øving. Og adrenalinkicket etter fullført oppdrag får jeg her også, om ikke så sterkt.
Du vant publikumsprisen i 71 grader nord. For oss som så på sto du fram med et stort pågangsmot, humør, energi og ærlighet. Er det naturlig for deg, eller jobber du bevisst med å være positiv offensiv.? Dette er ingen bevisst strategi. Jeg prøver hele tida bare å være meg sjøl. Jeg mener jeg har fått med meg en god oppdragelse hjemmefra. Ordtaket; vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg, har vært en god leveregel for meg. Dessuten kommer en ikke langt med å være sur og lei. En må gi positiv energi for å få positiv energi igjen. Å se mulighetene framfor begrensingene beriker livet. Dette har helt klart hjulpet meg i livet forøvrig, som for eksempel da jeg røyk korsbåndet i kneet, og legen sa at jeg bare kunne glemme videre telemarkkjøring. Jeg har trent opp kneet. Jeg deltar på alt jeg har lyst til, også telemarksrenn.
På Idrettsskolen Numedal folkehøgskole er du Linje X lærer. Hva er viktig for deg å formidle til unge mennesker i denne settingen?
Rett og slett at de må stole på egne ferdigheter. At de må risikere noe for å vinne noe, og at de sjøl må ta valgene. De må kjenne på frykten, angsten, og den ubehagelige følelsen, men de må også vite at det ligger mye kraft skjult i menneskekroppen. Jeg elsker å se at ungdom lykkes med å sprenge grenser. Det gir dem trygghet som de tar med seg i livet på andre arenaer enn ekstremaktiviteter. Dette ser jeg hvert år når vi arrangerer X-games, og ikke minst gjennom Helvetsdøgnet der oppgaveløsning av ekstrem fysisk karakter og mental karakter pushes.
Livet må leves her og nå! Med disse ordene forsvinner Kjersti ut i sommerdagen på fart mot nye ekstremoppdrag.
Sølvi Pettersen.
|
|
Bilder fra 71 grader nord 2007
|
